Hvor ofte har jeg ikke irritert meg grenseløst over små duppeditter som er pakket inn i store hardplast pakker som omtrent er umulig å få opp uten en solid saks? Etterpå fylles søpla opp med masse unødvendig plast, papir og isopor. Hvorfor driver produsenter med slikt fortsatt?
Grønn kontakt? Hva med ekstra energi som går med pga stor pakning og all søpla?
Det er faktisk et ganske godt spørsmål. Noe har selvsagt å gjøre med å beskytte produktet, men det er ikke alltid hele forklaringen, særlig ikke når innpakningen er kjempestor i forhold til produktet. Mulig de mener det er et fortrinn med store, flashy pakninger i kampen om kundenes kjøpekraft? Jeg har lest en undersøkelser fra USA som sier at mer enn havparten av forbrukerne vektlegger innpakningen ved valg av produkt.
For meg personlig funker det imidlertid motsatt. Jeg foretrekker å kjøpe produkter som ikke tar masse unødvendig plass på grunn av emballasjen, som ser ut som de er miljøvennlige, som er enkle å åpne opp og som ikke fyller opp søppelkassen og sorteringsboksene mine. Og stadig flere forbrukere tenker slik. Miljøbevisste forbrukere ønsker produkter uten mye unødvendig emballasje.
Det er flere grunner til å tenke seg om når det gjelder emballasje:
- Emballasje krever mye råvarer (olje, cellulose etc)
- Emballasje består ofte av skadelige/uønskede stoffer
- Emballasje øker transportkostnadene (pga økt vekt og volum)
- Emballasje belaster miljøet som avfall
Mye emballasje er en unødvendig belastning på miljøet. Det gjelder i produksjon, i transport, i lagring og ikke minst i forhold til avfall. Når det selges tusenvis av et produkt, betyr det mye og unødvendige råvarer, hundrevis av ekstra lastebillass og tonnevis med unødvendig søppel – i sum blir det faktisk ufattelige mengder.
Det er ikke nødvendig. Men, mer bærekraftig emballasje er avhengig av innovasjon, energistyring og materialvitenskap for å minimere de miljømessige konsekvensene av et produkt gjennom livssyklusen.
Emballasje og ompakking er involvert i de fleste trinn i de fleste produksjonskjeder, fra produkt design, prototyping, innkjøp, produksjon, distribusjon, forbruk og avfallshåndtering. Og jo flere deler som er i bruk i produksjon av et produkt og jo flere prosesser for å levere produktet, jo mer emballasje (og dermed miljømessig fotavtrykk) blir involvert.
Derfor blir det et viktig poeng at hele verdikjeden må involveres om man skal redusere et produkts negative innvirkning på miljøet. Jeg skrev i et tidligere innlegg om Walmart som gikk i dialog med sine produsenter for å redusere pakningsstørrelser og emballasje på en rekke produkter. Resultatet ble blant annet å selge konsentrerte vaskemidler i stedet for de tradisjonelle, hvor store mengder vann er tilsatt. En stor besparelse for naturen og for Walmart selv.
Det er god økonomi for en virksomhet å vurdere sin emballasjepraksis. Mange studier viser at industrien kan spare betydelige kostnader i sin logistikk. En studie utført av Accenture viser at forhandlerleddet alene kan spare inn tre til fem prosent i kostnader ved å satse på mer ”grønn emballasje”. Accenture snakker om to typer besparelser, de sorte (lavere kostnader) og de grønne (redusere miljøpåvirkning). Hvis dette gjelder i alle ledd i forsyningskjeden, vil man faktisk snakke om betydelig økt effektivitet, både grønn og sort..
Walmart snakker om de 7 Rer som må vurderes for å utvikle bærekraftig emballasje:
Remove Packaging, Reduce Packaging, Reuse Packaging , Renew(able), Recycle(able), Revenue (economic benefits), and Read (education).
Repurpose: Pakning blir til vinstativ
I tillegg kan man jo ha ambisjoner om ”Repurpose”. Dvs at emballasjen får et nytt liv etter at produktet er tatt i bruk, som f eks denne vinesken, som blir et vinstativ (eksemplet er hentet fra Packagingdivas blogg):
At det å tenke bærkraftig også kan skape konkurransefortrinn, viser Puma med sin innovative skoeske. Gjennom sin ”Clever little bag” setter PUMA nye standarder og den nye innovative løsningen reduserer mengden avfall og CO2-utslipp som tradisjonell innpakning som sko-bokser og polyetylen poser genererer
Clever little bag
I sin ”Den uendelige liste” sier IKEA noe om hvordan de tenker i forhold til emballasje og avfallshåndtering når de utvikler produkter.
En studie utført for ”Grocery Manufacturers Association”(GMA) i USA av McKinsey, indikerte et potensial for å redusere emballasje med mer enn 1,1 millioner tonn i 2020. Mer enn 180 ulike tiltak ble identifisert og vurdert. Og potensialet er en reduksjonen på 19 prosent av selskapenes totale gjennomsnittlige emballasjevekt i USA!
Coca Cola sier at deres emballasjeprosjekt bare i 2009 reduserte emballasjvekten med 85 tonn, noe som gir en beregnet kostnadsbesparelse på mer enn $ 100 millioner.
Nå er et stort initiativ lansert i UK med Carlsberg, Nestlé Water og endel andre. Målet er å redusere emballasjeavfall, øke resirkuleringsgraden, øke bruk av resirkulert materiale i pakningene og også redusere forbrukernes avfall.
Dell har tilsvarende satt i gang et prosjekt for å redusere emballasje og beregner å spare 8 millioner USD, tilsvarende 9 millioner kilo emballasje innen 2012. Dell ønsket for eksempel å finne en grønnere og mer kostnadseffektiv måte å pakke inn sine datamaskiner ved å eliminere skum, bølgepapp og støpt papirmasse. Løsningen ble en bærekraftig bambus emballasje sertifisert av Forest Stewardship Council. Så langt har Dells arbeid redusert emballasje med mer enn 8.7 millioner pounds . Også en fordel for oss som kjøper produkter at det blir mindre kartong, bølgepap og isopor å forholde oss til.
Om man går lenger enn til bare å se på emballasjeløsninger, er det enda mer å hente. Dersom man også ser på produktets design og utførelse, kan emballasje- og transportkostnadene reduseres ytterligere. Tenk på hvor mye luft det er rundt mange produkter. En ting jeg lurer på, er hvorfor for eksempel tagliatelle-spagetti, eller bredbåndspagetti, ligger i delikate nøster i boksen? Det gjør jo esken så stor at den tar masse plass i kjøkkenskapet. En eske med 500 gram er temmelig stor. Tenk hvor mye ekstra plass det krever i transport og lagring, når det selges millioner i løpet av året! Hva om den ble solgt i rette stenger? Nøstene løser seg jo uansett opp når de kokes?
I en blogg fra Valuestreaming, listes det opp minst ti tiltak produsenter kan ta for å redusere belastning fra emballasje:
- Redusere/fjerne emballasje
- Øke bruk av fornybare eller gjenbrukbare materialer
- Optimalisere materialbruk, se etter muligheter for innovativ innpakning
- Bruke emballasje av lettere vekt
- Aktivt søke emballasje som inneholder mindre giftige eller skadelige stoffer.
- Se etter materialer som reduserer negative virkninger når de kastes (f.eks PET i stedet for PVC)
- Bruke materialer som er fra sertifisert, ansvarlig skogbruk
- Produktinnovasjon som krever mindre emballasje
- Redusere kostnadene forbundet med emballasje (dvs., logistikk, lagring, avhending, etc.)
- Redusere CO2-utslipp gjennom redusert transport
Dette er vinn-vinn. For miljøet, for produsentene, for leverandørene og for forbrukerne.
Dessverre er ikke vi forbrukere på kravsiden i forhold til produsenter når det gjelder mer bærekraftige produkter. Hvor opptatt er vi egentlig av at produktene ikke skader miljø direkte eller indirekte. Er vi villige til å kjøpe refill i stedet for å kjøpe syltetøyet i glass? Hvorfor ikke blande ut juice i vann selv når vi kjøper juide fra konsentrat? Trekkes vi naturlig mot kremer hvor krukken selges i en pappeske? Synes vi det ser ut som om vi får mer for pengene når pakningen er stor, i stedet for å kjøpe konsentrat – eller rett tagliatelle?
En stor del av jobben går på å utdanne forbrukerne til å forstå og foretrekke gode løsninger.
I mellomtiden får vi håpe at muligheten for betydelige kostnadsbesparelser for produsent og forhandler gjør at de går foran og presser oss forbrukere til å velge mer fornuftige løsninger. Det har i hvert fall miljøet svært godt av.
Linker:
Mye inspirasjon og eksmpler i dette innlegget er hentet fra en sak på Valuestreaming.
Grønn hverdag: http://www.gronnhverdag.no/nor
Sustainable Packaging Coalition: http://www.sustainablepackaging.org/default.aspx
Greener Package: http://www.greenerpackage.com/
Sustainable Packaging Alliance: http://www.sustainablepack.org/default.aspx
Sustainable Biomaterials Collaborative http://www.sustainablebiomaterials.org
Reusable Packaging Association: http://reusables.org/
Kjersti Fløgstads blogg om samfunnsansvar 